Hvordan har kvinner med eggstokkreft det – egentlig?

Bergen Sanitetsforening møter stipendiat Karen Rosnes Gissum og professor Line Bjørge i forkant av Elise Dethloff konferansen (som skulle gått av stabelen 9.juni, men er utsatt på ubestemt tid pga Korona viruset. De vil fortelle mer om forskningen sin på eggstokkreft. Bergen sanitetsforening har sponset Karens doktorgradsforløp med 2.5 millioner i forskningsmidler.

Karen forsker på livskvalitet hos pasienter med eggstokkreft. Hovedveileder for hennes prosjekt er professorer Line Bjørge. Line forteller at Karens forskning er en del av en større prosjektplan hvor vi ønsker å beskrive kvinners erfaringer når de gjennomgår behandling og oppfølging for kreft i eggstokkene, samt erverve oss en bedre forståelse av kvinnenes perspektiv for å kunne etablere en psykososial intervensjon som vil bedre kvinnenes livskvalitet underveis i sykdomsforløpet.

Kirurgi er den viktigste behandlingsmodalitet for pasienter med eggstokkreft. Det er viktig at alt synlig svulstvev fjernes. Mange av kvinnene behøver derfor å gjennomgå store og omfattende kirurgiske prosedyrer. Da Bergen sanitetsforening snakker med Karen og Line, holder Karen på å avslutte den første innledende delstudien som fokuserer på hvilke type informasjon pasienter som nylig har fått diagnosen eggstokkreft ønsker – samt hvor mye og når informasjonen skal gis. Er kvinnene forberedt? Hvilke informasjoner gir vi i forkant? Hva ønsker de? Er de istand til å ta imot det? Hvor mange samtaler skal man ha før en operasjon? Disse spørsmålene er blitt besvart gjennom arbeid med en fokusgruppe som er etablert i samarbeid med GynKreftforeningen.

Karen vil ved prosjektet oppstart 1. mars; bruke mye tid på en klinisk studie hvor man følger 70 pasienter gjennom deres sykdomsforløp (utredning, behandling og oppfølgning) i 2 år. Hensikten med studien er å se på sammenhengen mellom omfanget av de kirurgiske prosedyrene, tilstedeværelse av resttumor og pasientenes livskvalitet og å bruke kunnskapen som er oppnådd for å identifisere markører for sykdomsbehandling.

Line forteller videre; «I studien snakker vi med pasientene før og etter den innledende operasjonen. Forskningsforløpet omfatter også samtaler hvordan denne alvorlige livstruende sykdom utfordrer grunnleggende forventninger om trygghet, kontroll, rettferdighet og håp. For alle pasienter tas det vevsprøver og blodprøver underveis.» Line legger til at forskningsteamet ønsker å sammenstille data fra to verdener – for vi har en ide om at biologi også påvirker livskvalitet og psyke på en annen måte enn man tidligere har tenkt.

Karen fortelle entusiastisk at hun kommer til å bruke data fra den kliniske studien til å etablere en ny intervju-guide som bedre skildrer kvinnenes eget perspektiv (erfaring og opplevelser) rundt behandling og oppfølgning. Disse dataene vil gi oss mulighet til senere å identifisere verdifulle angrepspunkt for en psykososial intervensjon.

Karen og Line samarbeider også med Roger Strand som er professor i vitenskapsteori. Han utforsker etiske, økonomiske,  juridiske og sosiale aspekter ved kreft. Dette samarbeidet gjør det mulig å fokusere på de etiske dilemmaer pasientene møter underveis i sitt sykdomsforløp, både i forbindelse med diagnostikk og valg av behandling, sier Karen. Er de godt nok informert? Hvor mye informasjon vil du ha – og er du i stand til å ta den beslutningen der og da? Pasientene møter en god del vanskelige valg, det er en del dilemma underveis som vi og ønsker å utforske mer avslutter hun.

Vi ønsker å se om vi kan fylle behov eller ønsker fra pasienter til sist. Kanskje vi kan utvikle  et psykososialt tiltak som kan hjelpe dem?

Hvorfor er det så viktig å forske på kvinnehelse?

Eggstokkreft er en typisk kvinnesykdom – og få kreftsykdommer er beheftet med så omfattende kirurgiske prosedyrer. Livskvalitetene forringes gjennom en forkortet levetid, redusert selvbestemmelse, nedsatt fysisk funksjon og usikkerhet om hvor lenge de vil leve.

Vi arbeider tverrfaglig, i forskningsgrupper knyttet til Klinisk Institutt 2 og Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, Fakultet for helsefag, VID vitenskapelige høyskole, Bergen og CEMIR, NTNU, Trondheim er involvert.  Prosjektet er knyttet både til Centre for Cancer Biomarkers CCBIO ved Universitet i Bergen hvor både Line og Roger er partnere og Seksjon for gynekologisk kreft, Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus hvor Line er seksjonsoverlege. CCBIO har gitt oss en unik mulighet til etablere nye samarbeidsrelasjoner sier Line og viser spesifikt til sin egen interaksjon med  Roger. Vi kan kombinere biologi og klinikk mot mer myke markører – som vi håper kan danne basis for videre forskning. Vi håper at prosjektoppsettet som vi har generert for Karen sitt PhD prosjekt kan brukes til å genere sykdomsspesifikke data også for andre kreftsykdommer som rammer både kvinner og menn.

Hva skjer fremover?

Planen er å starte nå i første del av mars, med at Karen går inn i stipendiat stillingen. Hun har gjennomført fokusgruppeintervju, og skal ferdigstille analysen til sommeren. Den kliniske studien starter nå til våren. Vi har alle godkjenninger på plass– og har ventet på at Karen skal starte, smiler Line.

Image

Leder i Bergen Sanitetsforening, Helén Botnevik med Karen og Line etter utdeling av Fredrikkeprisen

Image