- "At boken min, mot alle odds, ble en bestselger, var helt uventet og veldig gledelig. Det gjør noe med en som menneske, og det viser at det aldri er for sent. En må bare være sta nok, jobbe knallhardt og ha troen på seg selv". Trekløveret møter forfatter og junis Kvinne i fokus, Anita Østerbø.
Hvor fant du inspirasjon til å skrive skammens mødre?
Inspirasjonen til å skrive Skammens mødre har jeg hatt lenge. Jeg hadde et veldig behov for å fortelle min mors historie, vise verden hvor tøft og urettferdig det var for de enslige mødrene på den tiden jeg vokste opp. Disse kvinnene gikk stille i dørene og sto ikke på barrikadene, og desto viktigere ble det at noen sto opp og fortalte deres historie før alt gikk i glemmeboken.
Jeg våget ikke å lufte ideen for min mor, ei heller skrive boken så lenge hun levde. Jeg tror ikke hun ville ha likt det. Hun hadde absolutt ingen interesse av å vise seg frem. Hun trivdes med det enkle, et liv i fokus var ikke noe for henne. Derfor var jeg også veldig usikker på om jeg skulle skrive denne boken, og det tok meg ti år etter hennes død å bli enig med meg selv. Men da ble jeg veldig sikker. Boken måtte skrives før det ble for sent, og det skulle være en hyllest til henne og alle de hardtarbeidende alenemødrene på den tiden. Verden skulle få vite og verden skulle forstå hvor viktig kampen deres hadde vært.
Fortell om din vei til å bli forfatter, hva har vært best og hva har vært verst på reisen?
Jeg har alltid likt å skrive, og drømmen har alltid vært å skrive en bok. Men du skal ha tid og overskudd til å sette i gang med et slikt prosjekt. En trygg jobb blir en sovepute helt til du våkner og sier, nå eller aldri! Sånn var det, og da jeg først hadde bestemt meg, var det ingen vei tilbake. Da bare kastet jeg meg ut i det, og det forundret meg hvor lekende lett og befriende godt det var. Dette skulle jeg uten tvil ha begynt på for lenge siden.
Det var noe helt magisk og helbredende med det å skrive. Alle de tusen tanker som ofte hadde svirret i hodet mitt ble avløst av en helt ny verden. Jeg levde meg så inn i historien at vonde, slitsomme og utmattende tanker ble skjøvet langt vekk og siden har holdt seg borte. Ren terapi, vil jeg kalle det. Jeg ble min egen helbreder.
Kan du fortelle litt om hvordan det var å selge inn til forlag?
Det var med stor glede og godt mot at jeg sendte manuset til de store forlagene og krysset fingre for at i hvert fall et av de ville anta boken. Men skuffelsen var like stor hver gang det kom negativt svar, og da kunne en lett ha gitt opp. Men jeg trøstet meg med at nesten alle debutanter blir refusert, så kanskje var ikke boken dårlig, men heller forlagene som ikke gav seg tid til å lese hele manuset og ikke våget å satse på et ukjent navn. Der tror jeg flere av forlagene har angret seg i ettertid. De ville nok helt sikkert ha vært med og tatt del i suksessen. Men nå er det for sent. Når de i ettertid har kommet og luftet et samarbeid har jeg vært klinkende klar på at nå klarer jeg meg utmerket godt alene.
Jeg var sta og veldig bestemt på at historien skulle ut til folket, koste hva koste ville. Jeg bestemte meg for å gi den ut på eget forlag selv om jeg etter hvert fikk napp hos et par små forlag der betingelsene dessverre var for dårlige. Det ble en ny og spennende reise med redaktør, språkvasker , korrektur og designer. Veldig lærerikt og nødvendig, men også kostbart og kjedelig for utålmodige meg. Men det skulle gjøres skikkelig, det hadde både barna og mødrene deres fortjent. Det positive med å gi ut boken selv er at jeg selv bestemmer alt og har alle rettigheter. Det er gull verdt og viktig for en egenrådig person som meg.
Du trykket boken selv, hvordan var det å stå der med eget arbeid i hånden?
Da jeg omsider sto der med boken i hånden kjente jeg på en ufattelig stor glede og stolthet. Det var en seier ikke bare for meg, men også for alle de tusener av kvinner som hadde fått barn utenfor ekteskap og som hadde kjent og levd med den nådeløse skammen. Nå skulle verden få ta del i livene deres, få en større forståelse av hvor nødvendig kvinnekampen har vært i samfunnet vårt. Det kriblet i meg av spenning og forventing. Om så boken ikke ville selge og jeg ville tape de 100 000 kronene jeg hadde lagt ut, så hadde jeg uansett fulgt drømmen og prøvd, og det var tilfredsstillende nok i seg selv.
Bilde fra når Anita sendte ut ordre selv
Fortelle en ting vi ikke vet om deg!
Hva dere ikke vet om meg er ganske så mye. Men at boken har ført meg i kontakt både med folk som jobbet på mødrehjemmet og barnehjemmet der jeg oppholdt meg i mine to første leveår, det visste dere sikkert ikke. Jeg har faktisk, takket være boken, blitt litt tryggere på at livets start kanskje ikke var så håpløs som jeg først trodde. Det er jo en fin ting å ta med seg, og enda noe jeg kan takke boken min for.
Anita avbildet på barnehjemmet hun tilbrakte sine første leveår
Hva vil du snakke om 7.juni?
Hvis en tar sats og våger, må en være tøff nok til å ta det som måtte komme. Selv med hardt arbeid har en ingen garanti for å lykkes. Men går en inn i det med iver og glød og legger ned det arbeidet som trengs, har alle en mulighet til å lykkes. At boken min, mot alle odds, ble en bestselger, var helt uventet og veldig gledelig. Det gjør noe med en som menneske, og det viser at det aldri er for sent. En må bare være sta nok, jobbe knallhardt og ha troen på seg selv. Selvsagt er det godt med støtte underveis, og det er lurt å søke råd og ekspertise. Men det er til syvende og sist den indre og nødvendige drivkraften du kommer lengst med.
Jeg skal snakke om alt dette og mere til 7. juni. Jeg gleder meg virkelig til å fortelle om mulighetene som ligger der for oss alle, om viktigheten av å styre livet sitt i riktige baner for det en tror på og drømmer om. Vi har alle en stemme og vilje. Den kan vi bruke for alt det er verdt.
Jeg vil også snakke om alle tilbakemeldingene fra leserne som takker meg for å ha skrevet akkurat denne boken. Det gjør at jeg føler arbeidet har vært meningsfullt og det kan også være en god drivkraft for mange. Da jeg skrev boken hadde jeg hele tiden i tankene hva jeg ville med den, hva jeg ønsket å formidle og hvordan jeg best kunne gjøre det. Jeg lot ingen få lese underveis, jeg ville ikke bli påvirket og forvirret, det skulle være mitt verk.
Nå håper jeg at mitt lille bidrag kan inspirere andre til å stole på seg selv og følge drømmene sine.
Ikke gå glipp av Anitas inspirerende historie! 7.juni kl 18:00 bokbader vi Anita Østerbø som er junis Kvinne i Fokus, og holder samtidig sommerfest. Arrangementet finner du på Facebook.